Fra neste år må droneoperatører betale for tilgang til lufttom

Avinor får, hvis regjeringen får det som den vil, ansvar for testarena, digital infrastruktur og operativ støtte til ny luftmobilitet.

På den måten skal det statlige selskapet bidra til å realisere trygg og effektiv bruk av droner i tillegg til elektriske luftfartøy  over hele landet.

Den siste fredagen i mars la samferdselsminister frem det som skal erstatte den gamle dronestrategien fra 2018: Stortingsmelding 14 (2024-2025) – droner og ny luftmobilitet. 

Stortingsmeldingen trekker særlig frem Avinors ansvar og rolle i utviklingen, og tildeler selskapet oppgaver som vil være avgjørende for å integrere droner i norsk luftrom.

Nasjonal leverandør

Avinor er utpekt som nasjonal leverandør av Common Information Services (CIS), en sentral komponent i det europeiske U-space-konseptet.

Avinor skal dermed sørge for at relevante luftromsdata og annen informasjon deles på en koordinert og tilgjengelig måte mellom aktører i luftrommet.

«Som CIS-leverandør skal Avinor sørge for deling av luftromsinformasjon og annen relevant data, som muliggjør trygg, koordinert og effektiv droneflyging i dedikert luftrom.», skriver regjeringen i stortingsmeldingen. 

Dette gir Avinor en ny og sentral posisjon i utviklingen av det digitale luftrommet og integreringen av droner i nasjonal luftromsforvaltning.

Mer lik praksis for droneoperasjoner

Meldingen peker på at det har vært ulik praksis mellom flyplasser og kontrolltårn i hvordan droneoperasjoner godkjennes. Flere aktører har etterlyst en mer enhetlig tilnærming, og regjeringen ber nå Avinor bidra til bedre samordning.

«Avinor har fått tilbakemelding fra bransjen om at det er ulik praksis mellom kontrolltårn og flyplasser. Det etterlyses mer enhetlig praksis i godkjennelse av droneoperasjoner i kontrollert luftrom.» (s. 38)

– Vi syns det er veldig positivt at det kommer nå en melding for både droner og ny luftromsmobilitet. Og vi ser også oss veldig godt fornøyd med at vi er nå utpekt som SIS, sier konserndirektør Anders Kirsebom i Avinor til Dronemagasinet. 

samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) under presentasjonen av stortingsmeldingen siste fredag i mars. FOTO: Hans O. Torgersen.

Mer om brukerbetaling

Det neste han sier er noe som mange droneoperatører vil merke seg:

– Og at vi også får anledning til å lage løsning med brukerbetaling. Det betyr at vi nå er i stand til å ta en del investeringer og tilby gode løsninger for å sikre integrering av droner i luftrommet. At droner får sin naturlige plass i luftrommet sammen med fly.

– Hva vil brukerbetaling si? Vil det bli slik at man må betale hver gang man melder inn en flyving i Ninox? 

– Det gjenstår å se. Vi skal samarbeide med bransjen om å etablere en løsning som alle er tjent med. Dette er ikke noe Avinor skal tjene mye penger på, men det skal være en brukerbetaling etter kostnadsdekkende prinsipper, sånn som andre avgifter for luftfarten. 

Brukerbetaling for at droneoperatører skal kunne bruke luftrom kommer allerede neste år, men ingen detaljer er kjent.

De som betalier får rettmessig plass

– Dere har ikke økonomi til å sponse verken den ene eller andre bransjen? 

– Nei, det er heller ikke riktig at vi i luftfart skal dekke droner, eller motsatt. Så det er etablert prinsipper for en brukerbetaling, og det syns vi er veldig riktig. Det betyr at når du betaler, så får du også en rettmessig plass, så det følger også noe god logikk av det. 

– Apropos plassen i luftrommet. Blir det likestilling mellom bemannet ubemannet luftfart? 

– Nå blir det vel mer likestilt, noe som vi synes er helt betimelig nå. Det følger også av prinsippet at det er brukerbetaling og så videre at man skal ha sin rettmessige plass. Det er vi veldig fornøyde med. 

Brukerbetaling på plass neste år

– Kan du si noe om tidsperspektivet på dette? 

– Vi har tilbudt denne Ninox-løsningen i noen år nå. Den tekniske og økonomiske levetiden på det systemet går ut i løpet av året. Vi holder på å anskaffe neste generasjon, som skal ha i seg kapasiteter for å kunne levere denne SIS-en. Så kommer vi til å få oppdrag fra Samferdselsdepartementet, sammen med Luftfartilsynet og bransjen, å utrede en brukerbetaling. Den skal være på plass fra neste år, sier Kirsebom. 

Ny luftmobilitet

Avinor får også ansvar for å støtte utviklingen av ny luftmobilitet utenfor dagens lufthavner. Dette inkluderer eVTOL (elektriske vertikale luftfartøy), godsdronekonsepter og andre nye bruksområder.

«Avinor skal bidra med innsikt, operasjonelle vurderinger og standardutvikling. Det legges til grunn at aktørene i hovedsak skal ta initiativet og stå for utviklingen, mens Avinor og Luftfartstilsynet bidrar med rammer og veiledning.» heter det i stortingsmeldingen. 

Endret prioritering gir droner større rom

Et viktig politisk signal i meldingen er at regjeringen nå åpner for en teknologinøytral tilnærming til luftromsprioritering. Tidligere har droner hatt lavest prioritet i kontrollert luftrom. Nå varsles det en dreining hvor droner i større grad kan gis tilgang der det er kapasitet.

«Dagens praksis innebærer at droner har lavest prioritet i kontrollert luftrom. Regjeringen mener at tilgangen til luftrommet i større grad bør vurderes teknologinøytralt, og legge til rette for trygg og effektiv utnyttelse av luftrommet.» 

Dette kan få stor betydning for aktører som ønsker å bruke droner til kritiske formål – som nødetater, infrastrukturinspeksjoner og samfunnsberedskap.

En ny epoke for Avinor

Regjeringens dronemelding peker tydelig på at droner og ny luftmobilitet ikke bare er et teknologisk skifte, men også et institusjonelt og samfunnsmessig løft. Avinor får med dette en forsterket rolle i både innovasjon og luftromsforvaltning.

Fra å være forvalter av flyplasser og bemannet luftfart, får Avinor nå en lederrolle i utformingen av fremtidens luftrom – tilpasset et mangfold av nye aktører og operasjonsformer.